To rovfugler svever over meg og venter min sjels utvandring. Den korte dagen er ved sin ende og verden formørkes, først skogbunnen, så trestammene, deretter tretoppene, og der solen går ned er det silkeblått med rosenrøde skyer som driver mot det gryende mørket. Lavt i horisonten tindrer en stjerne over trærne som daler ned fra åsen mot Åsgård. Når det altomfattende mørket griper land og himmel formørkes mine øyne og ned stuper rovfuglene.
Two birds of prey hover above me, awaiting the exodus of my soul. The short day is ending and the land is darkening, first the forest floor, then the tree trunks, then the treetops. It is silky blue where the sun is setting with rosy clouds drifting towards the dawning darkness. Low on the horizon a star twinkles above the trees that descends from the hill towards Åsgård. When the all-encompassing darkness grips both land and sky my eyes darken and down the birds of prey swoop.
